Folkeavstemningen skal gi kommunestyret et råd om hva kommunens innbyggere ønsker at kommunenavnet skal være. Ønsker innbyggerne at kommunenavnet fortsatt skal være Vefsn eller at det skal endres til Mosjøen?
Hvordan stemme
1. Møt opp på valglokalet i åpningstiden. Husk å ha med deg legitimasjon.
2. En valgmedarbeider møter og veileder deg til valgavlukket.
3. Sett kryss i stemmeseddelen.
4. Brett stemmeseddelen.
5. Gå til stemmemottaket og fremvis gyldig legitimasjon for å bekrefte din identitet.
6. Stemmeseddelen stemples av en stemmemottager.
7. Putt stemmeseddelen i stemmeurnen.
Hvis du har spørsmål eller trenger hjelp, vil det være veiledere tilgjengelig i stemmelokalet.
Stemmerett
Alle som er folkeregistrert som bosatt i Vefsn kommune 30. juni 2025, og som har stemmerett til
Stortings- og sametingsvalget, har stemmerett ved folkeavstemningen.
Du kan lese mer om stemmerett og manntall på Valg.no
Valglokaler og åpningstider
Valglokalene og åpningstidene er de samme som for Stortings- og sametingsvalget. Du kan
stemme på folkeavstemningen samtidig som du stemmer på Stortings- og sametingsvalget.
Her finner du mer informasjon om når og hvordan du kan stemme:
Argumenter for- og imot navneskifte
Argumenter for og imot navneskifte kan være:
• Identitet
• Synlighet og profilering
• Økonomi
• Historiske forhold
Hvordan stemmeresultatet vil bli brukt
Stemmeresultatet vil bli brukt som en rådgivende veiledning for kommunestyret i Vefsn.
Resultatet av folkeavstemningen er ikke bindende, men vil være viktig for å gi kommunestyret et
klart bilde av hva innbyggerne mener.
Historiske tilbakeblikk - Mosjøen og Vefsn
Vefsn er et urgammelt navn på fjorden og elva og landskapet som sokner til. Navnet er så gammelt at ingen med sikkerhet kan fastslå den opprinnelige betydningen. Fjorden er nevnt i Egils soga med handling fra 900-tallet: «Norðr á Hálogalandi heitir fjörðr Vefsnir». I gamle protokoller er Helgeland inndelt i fjerdinger. «Veffzenn fjerding» er i 1567 oppført i det eldste bevarte skattemanntallet, og Trondhjem Reformats fra 1589 nevner «Dolstad Capel udi Vefzen», mens de eldste bevarte tingrettsprotokollene i 1690 nevner «Vefsens fiering». Da Stortinget i 1837 vedtok formannskapslovene som delte landet inn i formannskapsdistrikt (kommuner), var «Vefsen» en av ni kommuner på Helgeland. Arealet omfattet også dagens Grane og Hattfjelldal. Lensmann C.M. Havig tok omkring 1890 i bruk skriveformen «Vefsn», og etter århundreskiftet fulgte skolestyret, siden også ordføreren, samme praksis.
Landskapet ved «Vaapsten-jeanoe» (Vefsn-storelva) har på samisk navnet Vaapste.
Mosjøen var sjøplassen til Mogården, en av de eldste gårdene i Vefsn – gården kan godt være 1500 år gammel. Mo hadde naust og brygge («sjø») der Skjervo og Vefsna møtte fjorden. Mosjøen er første gang nevnt som bosted i 1701. Like før 1800 overtok Mosjøen rollen som viktigste handels- og tingsted i Vefsn, og i 1875 fikk Mosjøen bystatus og ble skilt ut som egen bykommune. Bykommunen var den gang avgrenset av Vefsna, Skjervo og Mathias Bruns gate.
Mosjøen fikk sin første skole på 1720-tallet; dette var en sameskole. På samisk er byen kalt Mussere.
1. januar 1962 ble Mosjøen og Vefsn gjenforent, sammen med Drevja og Elsfjord, og den nye storkommunen fikk navnet Vefsn.