Vegnavn og stedsnavn
I Vefsn kommune har de aller fleste vegene fått navn, men i forbindelse med byggeaktivitet vil det være behov for nye vegnavn.
Kommunen sørger da for at navnene vedtas på riktig måte, og at de kan tas i bruk i offentlige sammenhenger, som i kart, på skilt, og som del av adresser.
Adressen blir brukt som søke- og koblingsnøkkel for data i offentlig og privat virksomhet. Presis adresse er også avgjørende for at utrykningskjøretøyer skal finne frem ved hjelp av GPS-systemer.
Å tildele navn foregår etter Lov om stadnamn Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.med tilhørende Forskrift om stadnamn Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
Saksbehandling i kommunen
Det er enhet Plan og utvikling som har ansvaret for navnesaker i kommunen.
Kommunen lager forslag til vegnavn. Eier og fester, kommunens innbyggere og lokale lag og foreninger kan være viktige bidragsytere for å finne gode navn. Kunngjøring kan leses på kommunens nettsider. Dersom man lokalt ikke har forslag til navn, vil kommunen foreslå navn med bakgrunn i stedsnavn på kart eller lokal kulturhistorie.
Eier og fester har rett til å uttale seg i saker som gjelder skrivemåten av bruksnavn jfr. §6 i Lov om stadnavn.
Språkrådets stedsnavntjeneste
Språkrådets stedsnavntjeneste gir råd om skrivemåten av stedsnavn. De gir også råd om navnsetting og svarer på spørsmål om stedsnavn og stedsnavnbruk generelt.
Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken fram for stedsnavntjenesten før det gjøres vedtak.
Kommunen gjør vedtak
Det er kommunestyret som gjør gjør formelt vedtak om skrivemåten av adressenavna og fører dem inn i matrikkelen. Vedtak om stedsnavn er endelig og kan ikke påklages.
Skrivemåten av stedsnavn kan, i henhold til Lov om stadnavn §10, påklages av offentlig organ og lokal organisasjon med særlig tilknytning til et stedsnavn.
Klagefrist er 3 uker.
Klage på navnevedtak
I samsvar med § 10 i lov om stadnamn kan offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten og lokale organisasjoner med ei særlig tilknytning til stedsnavn uttale seg i ei klagesak, jf. § 6 første ledd i lov om stadnamn.
Når kartverket har reist navnesak, må den sendes på høring, slik at alle som har rett til å uttale seg i saken, får mulighet til det. Det skal settes av to måneder til denne høringen og deretter to måneder til behandling hos navnekonsulentene.
Det er kommunen som skal sende saker på høring, siden den har best kjennskap til hvem som har høringsrett i en sak. Stedsnavnloven § 6 bestemmer hvem som har uttalerett.
Uttalelsen skal begrunnes.
Dersom kravene er oppfylt, og klagen ikke tas til følge av vedtaksorgan, sendes den til Klagenemda for stedsnavnsaker Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. for behandling. Vedtak gjort av nemda er endelige og kan ikke påklages.
Viktige dokumenter i adresseringsprosessen
- Lov om stadnamn (stedsnavloven) gir regler om skrivemåten av stedsnavn og saksgangen navnesaker. Loven er tilgjengelig på www.lovdata.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
- Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) skal sikre tilgang til viktige eiendoms-opplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt.
- Matrikkelforskriften gir mer utfyllende opplysninger om innholdet i matrikkelloven. Forskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
- Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Kartverket er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Alle navnevedtak kommunen gjør, skal føres i dette registeret.
- Kartverkets adresseveileder er en håndbok i tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkelloven. Adresseveilederen er tilgjengelig på www.kartverket.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Sist oppdatert
