Foto © Aleksander Nordaas

Høyesterettsdom: Avlaster er arbeidstaker

Høyesterett avsa den 23. juni 2016 en dom som vil begrense kommunal sektors adgang til å bruke oppdragstakerkontrakter.

Dommen gjelder en avlaster og støttekontakt for samme bruker. Rettens flertall klassifiserer dette som et arbeidstakerforhold.

Det følgende er hentet fra ingressen til dommen, slik den fremkommer på lovdata, sitat:

«En kvinne som utførte arbeid som avlaster og støttekontakt for familien til en gutt med et særlig omsorgsbehov, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b og d, ble ansett som arbeidstaker i kommunen, ikke som oppdragstaker. Høyesterett uttalte at spørsmålet om arbeidsgiverens ledelse og kontroll med arbeidet er svært sentralt ved bedømmelsen. Det er ikke påkrevd at kommunen er den som styrer tjenesteyteren. Også brukerstyring vil oppfylle kravet til ledelse. Plikt til å underordne seg kommunens organisatoriske ledelse av arbeidet er også tilstrekkelig. Faktisk ledelse er ikke påkrevd. Ved den konkrete bedømmelsen kom flertallet til at avlasteren var å anse som arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Et mindretall mente vilkårene ikke var oppfylt. Mindretallet vektla i den forbindelse at tjenesten ble utført i avlasterens eget hjem. Anken ble forkastet. Dissens 4-1.»

Konsekvenser av dommen for avlastere/kombinert avlaster og støttekontakt:

Ved at avlastere normalt vil bli klassifisert som arbeidstakere etter lovgivningen, vil dette innebære at alle relevante regler for en arbeidstaker vil gjelde. Det innebærer rett til overtid, rett til feriepenger osv.

De begrensninger som arbeidsmiljøloven kapittel 10 setter for lengden på arbeidstid, samt lovens krav til hviletid, vil gjelde når avlasteren er omfattet av lovens arbeidstakerbegrep. For en avlaster som avlaster i eget hjem, vil hjemmet være arbeidsplassen. Det følger av Hovedtariffavtalen at arbeidstiden regnes fullt ut, slik at all tid hvor avlasteren er til stede på arbeidsplassen sammen med brukeren vil bli ansett som arbeidstid i lovens forstand. Dette gjelder også tid hvor arbeidstakeren i forbindelse med avlastningen selv hviler, hvor betalingen for passiv tjeneste etter tariffavtalen er 1/3 timelønn.

 

Web levert av CustomPublish AS